Stilepokene opp gjennom historien

SKAN-TRE AS har produkter som egner seg godt til å ta vare på stilarter ved huset. Her kan du lese om stilepokene opp gjennom historien.
Les mer om Barokk, Rokokko, Louis seize, Empire, Sveitserstilen, Jugend og Funksjonalismen.

Stilepoker

På kontinentet ca. 1580 – 1710. I Norge ca. 1650 – 1750
Barokk er på portugisisk navnet på en buklet, uregelmessig perle.
Italia: Kirkestil. Peterskirken i Roma, påbegynt i 1503 i renessansestil, fullført i barokkstil. Maler: Michelangelo.

Tre foreskjellige samfunnsgrupper ga barokken sitt særpreg: Fyrstebarokk, kirkebarokk og borgerbarokk.

Fyrstebarokk: Eneveldets tid for fyrstene. Byggmestere og billedkunstnere ble satt til å forherlige de regjerendes makt og storhet og levere en forgylt ramme om deres herskertilværelse så praktfull at den kunne overbevise alle om hvor rike og mektige de var.

Kirkebarokk: Mot-reformasjonens tid. Pavekirken samlet alle sine krefter på å erobre tilbake det den hadde tapt under reformasjonen. «Reklamen» – vise sin makt ved å demonstrere sin rikdom.

Borgerbarokk: det hollandske borgerskap satt godt i det, takket være utstrakt handel og sjøfart. Hos dem ble ikke kunsten brukt til å imponere andre med. De bygget hus som de innredet mest mulig komfortabelt, lot male bilder som de kunne glede seg over. Malere: Rembrandt, Rubens.

I NORGE: Trelasthandel. Arkitektur: Fasadevirkning

Kjennetegn: Listverk og andre snekkerdetaljer. Dør og vindusomramning av kraftige materialer med store rikelige profiler. Smårutete vinduer i trehus. Små glass pga. grenser for hvor store glassflater man kunne produsere.

Treskurdtradisjoner vekkes til live, barokken danner grunnlaget for treskjærerkunsten slik vi kjenner den fra praktfulle framskap, senger, klokker osv. Rosemaling kommer også nå. Møblene ble etter hvert mer dekorative enn konstruktive. Rike utskjæringer.

Farger: Jordfarger dominerer både her hjemme og ute.

Blyglassvinduet: Den eldste kjente vindustype. Rammen var laget av tre, gjerne forsterket med stenger av jern. De små rutene av ujevnt glass ble holdt sammen av blysprosser. På landsbygda laget de slike vinduer helt fram til omkring år 1800.

Rokokko

På kontinentet: ca 1730 – 1760. I Norge: ca 1750 – 1780
Kommer av det franske ordet «rocaille»: En uregelmessig, kustig oppbygget klippe.

Rokokko er en lett og grasiøs stil. Asymmetriske ornamenter med c-former. I første rekke en interiørstil.
Eksteriør: holder fast ved barokkens hovedprinsipp for arkitektur. Aksefasthet, haveanlett.

I Norge:

Rosemaling, særlig i Telemark og Hallingdal.

Typiske trekk er den lille elegante utsvingen av takflaten som fikk stor utbredelse på Vestlandet, og som også preger mange Bergenshus.

Farger: Tandre, kjølige pastellfarger som blek blått og blek grønt. Omramming rundt vinduer og dører ble gjerne malt i kontrastfarger. Vanlige folks hus ble fremdeles malt med jordfarger.

Rokokkovinduet.

Denne typen er forbildet for smårutete vinduer og hyttevinduer. Hver ramme har gjerne fra 4-10 ruter. I byene ble vinduet vanlig midt i 1700-tallet, for deretter å gå av bruk i begynnelsen av 1800-årene. På landsbygda levde det fram til vårt århundre. Omkring første verdenskrig ble typen igjen populær. Siden har den stadig vært i bruk, nå mest på hytter.

Louis seize

I Frankrike: ca 1750 – 1790. I England: ca 1760 – 1800. I Norge: ca 1780 – 1810
Uttales Lui Sæs, oppkalt etter Ludvig den 16. av Frankrike. Stilen ble kort – en overgangs-stil. Leder over mot Empiren. Antikken som forbilde. Urner, girlander, blomster, medaljonger, sløyfer. Vesentlig en interiørstil. Stolene får rette ben, (antikke søyler som forbilde). I Sverige kalles stilen «Gustaviansk» etter kong Gustav III.

I Norge: Lystgårder bygges i utkanten av byene. Spesielt langs Østlands-/Sørlandskysten. Rikdom på detaljer på inngangsdører og interiørdetaljer.

Farger: Lyse, lette farger, gjerne i gråtoner. Hvitmalte hus (hvitt var en kostbar farge) som ga assosiasjoner om antikkens hvite marmor.

Denne perioden hadde stor betydning for norsk panelarktitektur – først i byene, senere ut over landet.

Empire

I Frankrike, England: ca 1805 – 1830. I Norge: ca 1810 – 1830.
Utales Ampir, oppkalt etter den franske keiser Napoleon’s imperium (1804 – 1814).

Kommer inn på det keiserlige og storslagne. Napoleon lot bygge triumfbuer som i oldtidens Roma. Strenghet, enkelthet.

I NORGE: Slottet i Oslo, Universitetet i Oslo. Norge var på denne tiden et fattig land, og vi hadde små muligheter for luksus. Uttrykket blir mer enkelt og beskjedent i forhold til Europa ellers, men vi har likevel bygninger og vakre møbler av høy kvalitet fra denne perioden. Empiren fikk størst innflytelse på landets trearkitektur. F.eks. i sørlandsbyene. Vinduene får større glassruter enn tidligere, interiørene lyse. Enkel møblering.

Empirevinduet
Dette vinduet er kanskje det vanligste på eldre hus. Det var 1800-tallets dominerende vindu, med to, vanligst tre, eller opptil fire ruter i hver ramme. Rutene ble større enn før fordi glasset kunne produseres bedre og billigere. Typen kom tilbake i 1920-årene. Empirevinduet med krysspost ble mest brukt i byene, og da helst i større hus med høye vinduer.

Sveitserstil

I Norge: ca 1850 – 1910
Ingen annen stilart kan måle seg med sveitserstilen i popularitet her i landet. En av årsakene er at detter den første stilen som først og fremst er egnet for trehus. Båndsagen gjorde sitt inntog, og dette gjorde at den vanlige huseier kunne dekorere huset sitt med snekkerdetaljer som ble masseprodusert. Alle ledd av bygningen får rik utforming. Vindusomramminger, bjelke-ender, takutspring, rekkverk osv. ble rikt dekorert.

Utskjelt av arkitekter – elsket av allmenheten.

Vinduer: Ny ruteinndeling – krysspostvindu

Farger: I dag forbinder vi husene med hvit farge, men opprinnelig har de vært malt i flere farger, mens detaljene hadde mørkere farger enn veggflatene.

Jugend

I Norge: ca 1900 – 1910
Kort, hektisk periode. Stor frodighet. Myke linjer, organiske former. Interiør, dekorasjoner, smykker. Liten markering i vanlig husbygging. Dette ble ingen folkestil.

Bygninger: Historisk museum i Oslo. Etter brannen i Ålesund i 1904 ble byen bygget opp i sin helhet som Jugendby.

Vinduer: Øverste parti er delt opp i småruter.

Jugendvinduet:
Her gjør utviklingen et krumspring og frembringer et vindu hvor store og små ruter kombineres. En krysning mellom estetisk og praktisk løsning. Jugendstilen, eller Art Nouveau, som den også kalles, er stilperioden. Mange fine villaer fra perioden 1905 til 1920 har slike vinduer.

Funksjonalismen

I Norge: 1920 1940
William Morris, engelsk brukskunstner på slutten av 1800 – tallet jobbet hardt med å holde på det enkle og rasjonelle som mål. Konstruksjoner skal svare til møblets oppgave, være så enkel og logisk som mulig.

I NORGE: Hus med flate tak og vinduer i hjørnene. «Nakne, kalde» interiører, møbler av stålrør, neonlys osv. Slagord: «Huset som en maskin til å bo i» og «Formen skal følge av funksjonen».

Andre kjente navn på funksjonalisme: Modernisme, art-deco, jazz-stil. Mest vanlig er likevel navnet FUNKIS.

I 1930 – årene var funksjonalismen symbol for en lys og håpefull ny verden. I dag får funksjonalismen «skylden» for nesten alt som er gått galt i arkitektur og i miljø og byplanlegging.

Funkisvinduet: Få stilarter har endret byggeskikken så radikalt som 1930-årenes funksjonalisme. Vinduer fra denne periode og senere er definert «moderne» vinduer. Det ble vanlig med innervinduer og koblede vinduer som reduserte varmetapet.

Vippevinduet: I 1960 – årene ble det lansert en rekke hengslingssystemer. Det er blitt vanlig å omtale dem som «vippevinduer». Tre hengslingssystemer dominerer markedet; Svingvinduet, glidehengslet vinduet, dreie/vippevinduet. Felles for dem alle er at de mangler midtpost og inndeling i ruter. Dette henger sammen med at de forseglede ruter (isolerglasset) gjorde sitt inntog.